Utsett ideen for angrep

Har festet en strikk fra et tre til et belte jeg har rundt midja.

Alle får ideer. Ideer kan føles kjempegode fra første stund, for så å dabbe av til å bli en flau tanke. Det kan ta måneder. Andre ideer vokser fra idioti til en fantastisk drøm av et konsept. Det kan ta år. Vil du sette fart på ideen? Knus den.  

Jeg er nok en av dem som er velsignet med å lett å få kreative ideer. De beste får jeg oftest på to steder: Ved stekeovnen og i dusjen. Dette er egentlig uhyrlig praktisk ettersom jeg – som de fleste andre både dusjer og lager mat ofte –  til stadighet trenger å være kreativ, både på jobb og på fritida.

Til og med denne bloggen, som er et resultat av en ide bygget på to andre ideer, som begge har modnet, forandret seg og tatt form så mange ganger at de har ”satt seg”.

Den første ideen fikk jeg i frustrasjon over å ikke kunne ferdes ute om vinteren på ”normalt vis” med tre små barn. Og tro meg, jeg hadde testet ut det meste! En dag falt en idé ned i hodet. Den var så utrolig funksjonell for mitt behov, og samtidig så overraskende enkel at jeg slet litt med å tro at ingen hadde funnet på det tidligere.

Men ideen måtte modnes. Jeg nevnte den først forsiktig i nærmeste familie, så ble den luftet med venninner over noen kaffekopper utover uka. Første «etappe» i modningen av en idè var i gang.

Ideer må ut! Dette er skissen av en ide jeg fikk på et fly mellom Kjøbenhavn og Værnes. I mangel på noe annet, ble den skrablet ned på en spypose.
Ideer må ut! Denne fikk jeg på et fly mellom København og Værnes i fjor en gang. I mangel på noe annet, ble ideen skrablet ned på en spypose.

Noen dager senere kjøpte jeg det lille utstyret jeg trengte og begynte å teste rundt husene her hjemme. Så gikk turen til butikken. Litt prøvende, litt pinlig – for utstyret og måten å komme seg fram på var langt fra «normal». Men, det viktiste av alt, det fungerte som planlagt: Jeg kom meg ut på en enkel måte, fikk beveget på kroppen – og best av alt: Barna storkoste seg.

Så kom neste ide: Hva om jeg endrer noe av funksjonaliteten, lager et råstilig design, og starter produksjon og salg? Oppstemt og høy på min egen ide (huff ja, det skjer…) bestemte jeg meg for å gjøre det jeg vil anbefale dere andre så tidlig som mulig i prosessen: Test ideen på et utvalg venner – la dem angripe ideen med kritiske spørsmål – og hør på hva de har å si.

Og: Ikke velg hvilke venner som helst – plukk ut noen med forskjellig livssituasjon og yrkesbakgrunn. For min del valgte jeg småbarnsmødre- og fedre fra både bygd og by (svært forskjellig mønster i hvordan de ferdes utendørs), aktive personer, sofaslitere, håndverkere, IT-folk, lærere/barnehagelærere og fysioterapeuter – og bombaderte dem med spørsmål.

Det gjorde vondt å fortelle, og det gjorde enda vondere å få spørsmål og konstruktive, men kritiske tilbakemeldinger. Alle disse vennene bidro til nye, nyttige tankeprosesser, skisser og ord. De fikk meg også til å være mer klar for alle de tøffe spørsmålene, kritikken og hoderistingen som ville møte meg utenfor ”vennesfæren”.

I årene (!!!) som har gått har ideen vært gjennom utallige vurderinger fra forskjellige mennesker. Noen opplevelser har vært positive, andre negative. Sånn må det være. Poenget er at de forskjellige menneskene som engasjerer seg, på hver sin måte bidrar til å drive deg og ideen videre.

Rådet til alle er som tittelen: Utsett ideen for angrep – og hør på hva folk sier. 🙂

Det hører jo selvfølgelig til denne historien at min lille, men voldsomme idé ble veldig mye større i møte med Siri Marte. Sånn kan det heldigvis gå med ideer 🙂

 

En av de opprinnelige ideene til dette prosjektet tok utgangspunkt i et belte og en strikk. Her er det testing på gang - med strikken festet til et tre. www.fotografeidsmo.no
En av de opprinnelige ideene til dette prosjektet tok utgangspunkt i et belte og en strikk. Her er det testing på gang – med strikken festet til et tre.
www.fotografeidsmo.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *