Den ivrige gründerens paradoks

Illustrasjonsbilde av en kladdebok hvor noen har tegnet en lyspære, også ligger det en sammenkrøllet papirbit oppå.

De fleste som føler at de har en god ide, har også to andre ting:

1. Sterk ståpåvilje
2. Ingen penger

Sterk ståpåvilje betyr i realiteten «alle muligheter», mens ingen penger betyr «ingen muligheter».

Dette paradokset slo imot oss etter et par måneder med hæla i taket, ideflom og ekstrem-engasjement. Vi hadde sterk tro på ideen vår, stålkontroll på hva vi ville, men ingen penger for å få til noe som helst. Hva skulle vi gjøre?

Naturlig nok falt tankene først på Innovasjon Norge. Men, saken var den at vi allerede hadde vært i kontakt med dem (på hver vår kant), og hadde en opplevelse av stengte dører. Det fristet ikke til gjentagelse, og den erkjennelsen var i seg selv… fæl: Vi så med andre ord ingen muligheter i de som i utgangspunktet skal fungere som alle gründeres «klippe» i Norge :-O

Dermed måtte vi bevege oss ut i et ukjent landskap.

Det ble så vi tok kontakt med Melhus kommune. For å være helt ærlig hadde vi kanskje ikke ventet oss så mye fra dem: Kommuner skal jo drive med god skole- og eldrepolitikk, og er ikke nødvendigvis gode på næringsutvikling. Der tok vi feil.

Etter gode samtaler med folk som viste interesse for oss, og en søknadsrunde, fikk vi 100.000 kroner av kommunen! Og på kjøpet; en oppfordring til å ta kontakt med Connect Trøndelag.

Som sagt så gjort. De er kanskje ikke en aktør som er veldig synlig, men jobber kort fortalt med å få folk til å prate sammen, og å møtes. Inntil videre åpnet de en helt ny dør for oss ved å oppfordre oss til å søke Innovasjon Norge om mentormidler. Enden på visa var at vi fikk midler, og har nå en superspennende avtale med en av Trondheims beste på produktdesign.

Nå skal vi snart levere en søknad om markedsavklaringstilskudd, så ringen er på en måte sluttet, inntil videre: Vi er på en måte tilbake til Innovasjon Norge igjen. Om vi er heldige og får midler, er planen å sette i gang en stor markedsundersøkelse om folks fritids- og turvaner. I tillegg håper vi å få mulighet til å lage prototyper – og starte med skikkelig, hardcore testing!

Men, vi trenger nok enda mer penger.

Det omtalte paradokset betyr i så måte alt. For, nettopp den sterke ståpåviljen trengs for å samle penger. For min del har den også vært veldig nyttig i arbeidet med å lete, kartlegge og forstå alle mulighetene som faktisk finnes for gründere. Det har tatt tid, og det har vært frustrerende. Og som jeg har nevnt tidligere: det er skummelt å oppdage hvordan verden egentlig ser ut.

Det vil komme flere blogginnlegg om finansiering – nettopp fordi vi er over idéfasen og på full fart inn i en utviklingsfase. Som en liten forsmak – ta en titt på Kickstarter.com, et nettsted hvor det foregår Crowdfunding (folkefinansiering) av nye, uavhengige ideer og prosjekter.

Dit skal vi også en dag 🙂

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *