Hva var problemet igjen?

Foto av Carl André Nørstebø, som leker med en gul og rød ball som nærmest svever foran ham. Han sitter ved et bord med rosa og gule lapper.

– Hvilket problem var det dere skulle løse igjen?
– Hva da?
– Det problemet dere skal løse med alle produktene.
– Å gjøre det enklere å komme seg på tur når barna har vokst ut av vogn, bæremeis og pulk. Hvor ofte må jeg gjenta det?
– Hele tiden.

Mentoren vår, Carl André, viser seg å være en slags forløsende kraft. Jeg hadde grublet med nedi grøfta. Igjen. Lagt ett av hovedproduktene på hylla, vurderte import i stedet for utvikling, og jeg slet med å holde fokus. Jeg spratt som en ball mellom for mange valg.

For å være ærlig, det føles helt grusomt. Hodet går på høygir. Tankene kretser febrilsk rundt praktiske løsninger, samtidig som de trykker meg nedover. Jeg gjør mitt aller beste for å latterliggjøre meg selv. (Og det går utøver mine nærmeste. Unnskyld!)

Jeg tror ikke det er uvanlig for gründere å gå gjennom slike faser, tvert imot. Utfordringen er å ta seg inn igjen – gjøre de riktige valgene, lande på føttene.

Og det er her Carl André kom inn denne gangen. Han fikk meg å fokusere igjen, kretse rundt kjernen i alt vi gjør. Ved å stille det helt enkle spørsmålet, falt brikkene på plass: «Hva var det problemet dere skulle løse igjen?»

Jeg skriver om dette mest for å normalisere nedturene, både overfor meg selv og andre som prøver å være kreative mennesker; musikere, snekkere, gründere, designere, forfattere. Det gjør vondt, det frustrerer og det kan ødelegge.

Det er helt, helt normalt, men jeg håper det blir lenge til neste gang… 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *